Covid19-pandemien førte stort sett til avlysninger og stillhet på musikksida. Men det fantes noen hederlige unntak. Gunhild Varvin og Henie Onstad-senteret på Høvik kontaktet meg om et koronabestillingsverk. Det skulle være en påminnelse om god håndhygiene, og skulle vare i 20 sekunder, siden det er varigheten på en god håndvask. Jeg spilte inn musikkvideo på terrassen.
Simen Alsvik gjorde en mildt sagt hederlig innsats på tredje sesong av Landeplage på NRK – talentfull og egenrådig type. Da han skulle regissere animasjonsfilmen «Elias og Storegaps hemmelighet», spurte han om jeg ville bidra med en låt og litt dubbing. Takk til superprodusentene Filip Kollsete og Aksel Carlsson, samt superfikser Goran Obad.
Dette er den første singlen fra albumet «Disaora» – gasset i gang av Jørgen Munkebys ramsalte tenorsaxofontoner. Teksten handler selvfølgelig ikke om dop eller rus. Den handler om å være høyere enn 164 centimeter over bakken. Mange av låtene på Disaora baserte seg på opprinnelige skisser fra Magnify og Petter Walther Walthinsen. Men denne låta tror jeg faktisk at vi utviklet der og da, i studio.
Det var Margrethe Røed fra NRK Super som kontaktet meg på vegne av korpset, koret og skolen på Hosle i Bærum. De skulle lage en svær festival på skolen, og ønsket seg en egen låt til arrangementet. Vokalistene på låta er Dina Matheussen, Carmen Emilie Staurset-Bakke og Erik Schanke. Jeg spiller rollen som vaktmester før siste refrenget.
Mahatma er en hyllest til Mohandas Karamchand Gandhi – verdens store og suverene fredsforkjemper og ikkevoldspraktisør. Dette er et av få låter på albumet «Disaora» som er basert på et sample, ikke bare originalmusikk. Personlig så synes jeg korvendingene på slutten («min mann») er det absolutte høydepunktet.
På Norway Cup i 2015 møtte jeg en kul kar fra Nøtterøy som het Magnus Martinsen – Magnify. Han spurte om han kunne sende meg noen skisser, produsert sammen med kompisen Petter Walther Walthinsen. Skissene deres falt i smak, og ble faktisk til et helt album.
Dette var en av de første låtene jeg utvikla sammen med Magnify og Petter Walther Walthinsen. Jeg tror egentlig riffet var dobbelt så raskt, men jeg ønsket å endre akkord hver andre takt, for da passet oppsettet med en gammel idé til refreng. Da vi fikk med Tore Johansen på trompet og gamle-kompis Jørgen Munkeby på fløyte, da begynte det virkelig å ta av …
Å være med på HGVM var ganske slitsomt, for å være ærlig. Men det kom jo litt musikk ut av det. Et par av låtene ble også med videre på konserter med meg og bandet mitt, i første rekke Admiral P’s «Jeg har en følelse» og Eva & The Heartmakers «Calling You».
Jeg ble spurt av et produksjonsselskap i Tønsberg om å lage vignett til NRK-serien «Sånn er jeg og sånn er det», om barn med diverse fysiske og mentale utfordringer. Folka bak serien fortsatte å bruke musikken min i påfølgende sesonger, uten å klarere dette med meg. Så vi er ikke på talefot lenger.
Etter to album med Ravi & DJ Løv, bestemte jeg meg for å lage et album helt på egenhånd. Såvidt jeg husker, så satt jeg i kjellerstudioet i krysset Parkveien og Uranienborgveien fra sju til sju, omtrent hver dag i et halvt år. Som gjestevokalister fikk jeg med meg Lars Lillo, Håvard Gryting, Laila Samuelsen, jazzlegenden Karin Krog og søstera mi, Marianne.
Ås To i Oslo er et av flere eksempler på en Ravi-låt som ikke bare modulerer (det er jo ganske vanlig) men som går tilbake til originaltonearten. Jeg kunne ikke spille gitar, men den Hawaii-aktige introen har jeg spilt inn sjæl, én og én tone med flaskehals på en halvakustisk, rød skjønnhet av merket Epiphone.