Planet Bee var de store indie-heltene i Tønsberg. Jeg spiller trompet på sporet «Madrid» sammen med Lars Wabø på trombone. Opptaket er gjort i en legendarisk Tønsberg-leilighet i Øvre Slottsgate, kjent for et uendelig antall nachspiel. Opptaket er gjort av Ronnie, sånn cirka i 1996.
Første halvår 2021 bød bare på ett samarbeid i FBRRR’s tegn. Det var stas å få synge på en av AstroSverres produksjoner – skikkelig skitne greier som lukter nittitall. Dessuten fikk vi med litt godlyd fra fela til Britt Pernille Frøholm.
Det første virkelig vellykkede samarbeidet på Hip Hop Norge var med Soul Theory. Via.R sang på låta «Kommer tilbake» i 2019, som fortsatt er en höjdare for meg. Da han spurte om Via.R ville være med på en EP, var jeg på turné i Nordland. Vokalen på «3 ninjaer» spilte jeg inn i toppsuiten på hotellet i Fauske. På denne EP finner du også kremfolk som Tuva Syvertsen (min helt!) Nils m/ Skills, Kenny Kreger, Martin Massiv, Hajoken og selveste U-Båt fra Pen Jakke.
Covid19-pandemien førte stort sett til avlysninger og stillhet på musikksida. Men det fantes noen hederlige unntak. Gunhild Varvin og Henie Onstad-senteret på Høvik kontaktet meg om et koronabestillingsverk. Det skulle være en påminnelse om god håndhygiene, og skulle vare i 20 sekunder, siden det er varigheten på en god håndvask. Jeg spilte inn musikkvideo på terrassen.
Simen Alsvik gjorde en mildt sagt hederlig innsats på tredje sesong av Landeplage på NRK – talentfull og egenrådig type. Da han skulle regissere animasjonsfilmen «Elias og Storegaps hemmelighet», spurte han om jeg ville bidra med en låt og litt dubbing. Takk til superprodusentene Filip Kollsete og Aksel Carlsson, samt superfikser Goran Obad.
Mygla er en trivelig fyr som jeg aldri har møtt, som sendte en melding og lurte på om jeg hadde lyst til å være med på musikalsk moro. Artig å få være med på vestlandsversjonen av west coast, he he.
I 2019 oppdaget jeg Fantastisk Beats & Rhymes from Radical Rappers – et musikalsk dugnadsprosjekt på fjesboksida Hip Hop Norge. Her finner du noen kremkarer som utfordrer til musikalsk blind-date med jevne mellomrom. Du kan melde deg på som rapper eller produsent, og det spiller ingen rolle om du er norgesmester eller nybegynner. I 2019 jobba meg med kule folk som Soul Theory, Fiska ,Ralphoman Beats, Mas Sive Beats og Kaffetorsk.
I 2020 fortsatte jeg å melde meg på musikalsk dugnadsinnsats på Hip Hop Norge. Jeg var heldig og fikk samarbeide med superfolk som Sebba, LMT, TBS, B-One Beats, Mandaus, Rude Lead, HM Surf og Stillah.
Dette er den første singlen fra albumet «Disaora» – gasset i gang av Jørgen Munkebys ramsalte tenorsaxofontoner. Teksten handler selvfølgelig ikke om dop eller rus. Den handler om å være høyere enn 164 centimeter over bakken. Mange av låtene på Disaora baserte seg på opprinnelige skisser fra Magnify og Petter Walther Walthinsen. Men denne låta tror jeg faktisk at vi utviklet der og da, i studio.
Det var Margrethe Røed fra NRK Super som kontaktet meg på vegne av korpset, koret og skolen på Hosle i Bærum. De skulle lage en svær festival på skolen, og ønsket seg en egen låt til arrangementet. Vokalistene på låta er Dina Matheussen, Carmen Emilie Staurset-Bakke og Erik Schanke. Jeg spiller rollen som vaktmester før siste refrenget.
Åse og jeg hadde kjent hverandre i en del år, og Åse hadde flere ganger kontaktet meg angående oversettelser av låter. Dette var første gang det ble et konkret resultatet, da jeg oversatte «I feed you my love» til Hver Gang Vi Møtes. Originalen ble fremført av Margaret Berger. Jeg har også gjort en oversettelse av Cooley og Blackwells «Fever», som jeg gjerne skulle hørt innspilt med Åse …
Mahatma er en hyllest til Mohandas Karamchand Gandhi – verdens store og suverene fredsforkjemper og ikkevoldspraktisør. Dette er et av få låter på albumet «Disaora» som er basert på et sample, ikke bare originalmusikk. Personlig så synes jeg korvendingene på slutten («min mann») er det absolutte høydepunktet.
Hæi er et bestillingsverk fra NRK Super og Tonje Voreland. Vi lagde også en vill musikkvideo med Hedvig Skogli Olsen som motspiller. Det er Mia Francke som gjør refrengene på låta, og det må jeg si var et sterkt musikalsk bekjentskap – vanvittig flink!
Dette var egentlig en produksjons-skisse som kom fra Martin Horntveth og Jo Morten Weider (Whims). Det var stas å få med Whims på andreverset, jeg synes låtene hans fra tidlig totusentall er breiale og fine. Jeg fikk mikset ferdig resultatet hos Yngve Sæthre i Duper Studio – Bergen.
På Norway Cup i 2015 møtte jeg en kul kar fra Nøtterøy som het Magnus Martinsen – Magnify. Han spurte om han kunne sende meg noen skisser, produsert sammen med kompisen Petter Walther Walthinsen. Skissene deres falt i smak, og ble faktisk til et helt album.
Dette var en av de første låtene jeg utvikla sammen med Magnify og Petter Walther Walthinsen. Jeg tror egentlig riffet var dobbelt så raskt, men jeg ønsket å endre akkord hver andre takt, for da passet oppsettet med en gammel idé til refreng. Da vi fikk med Tore Johansen på trompet og gamle-kompis Jørgen Munkeby på fløyte, da begynte det virkelig å ta av …
Mitt forhold til Jo Nesbø, var at vi hadde drukket kaffe sammen i flere år, rett og slett. Han har nok å fylle dagene med, men var kul og sa ja da jeg spurte om han ville være med på single og musikkvideo. Teksten handler om Shelly og Leo Johnson, en gripende og tragisk historie fra TV-serien Twin Peaks.
Å være med på HGVM var ganske slitsomt, for å være ærlig. Men det kom jo litt musikk ut av det. Et par av låtene ble også med videre på konserter med meg og bandet mitt, i første rekke Admiral P’s «Jeg har en følelse» og Eva & The Heartmakers «Calling You».
Denne låta er et lappeteppe som ble satt sammen over flere år, men veldig mange syere og syersker. Martin Horntveth, Ciscoe (Sigurd Lauritzen) og Yngve Sæthre er inne på produksjonssiden, mens selveste Sjef R fra Sidebrok gjør et vers. Helt på tampen fikk vi me oss Eva & The Heartmaker med vokalt og gitaristisk trøkk.
Karene i Evig Poesi traff jeg og DJ Løv første gang på Kongsgården i Tønsberg sånn cirka 2004. Jon Petter og André er lystige og dyktige karer å jobbe sammen med. Videoen til låta ble skutt i kjelleren til borettslaget mitt, hvor det var passe mørkt og utrivelig for et skikkelig zombie-eventyr.
Denne låta hadde jeg sunget for dattera mi femti prosent av kveldene i tre år, så jeg hadde øvd mye, kan du si. Men ikke nok til at produsent Andreas Mjøs var fornøyd, vi terpa ganske lenge i studio før den satt. Jeg tror kanskje at Trude Eick bidro med walthornspill, muligens også fløytist Ketil Vestrum Einarsen.
Jeg hadde blitt kjent med Pål Bråtelund gjennom VG-lista-turneene rundt 2005. Nå lurte han på om jeg kunne bidra på utgivelsen til svigerfaren sin. Oddvar Torsheim er litt av en type, du burde sjekke han ut på YouTube og sånn. Og det er alltid gøy å spille hammondorgel, det endrer seg aldri.
Hvem i all verden er diskobeistet? Hvorfor er jeg med på plata hans? Spiller jeg trompet? Eller synger jeg? Slike ting går jeg ofte rundt og lurer på. Hvis Diskobeistet leser dette, er det fint om han eller hun eller tar kontakt, så vi får funnet ut av ting.
Stella Mwangi er en undervurdert rapper, og det er synd at hun ikke har fått mer gjennomslag for sine tekster og fremføringer på norsk. Det var min gode venn Anders som rådet meg til å snakke med henne, og det var et veldig godt råd. Jeg kjenner jeg gleder meg til nesten gang jeg skal lage musikk med Stella.
Jeg var konsertkeyboardist for St. Thomas en liten stund rundt 2002, og det var trist å høre om hans død. Desto bedre å få lov til å bidra når han skulle minnes med et album. Min gamle venn Harald Frøland har gitt ut altfor lite musikk, så det var fint å få han i studio, også. Takk til Thomas Andersen i Krypton Sound Planet.
Jeg spiller trompet på begge sporene av denne lille utgivelsen, hvor Jørn Åleskjær (Loch Ness Mouse), Kjetil Tangen og Bartleby (The Tables) synger sammen. Dessuten bidrar hedersfolk som Ole Johannes Åleskjær, fiolinist Eivind Schou (Tønsberg!) og Emil Nikolaisen.
Jeg ble spurt av et produksjonsselskap i Tønsberg om å lage vignett til NRK-serien «Sånn er jeg og sånn er det», om barn med diverse fysiske og mentale utfordringer. Folka bak serien fortsatte å bruke musikken min i påfølgende sesonger, uten å klarere dette med meg. Så vi er ikke på talefot lenger.
Her berører vi noen av de mørkeste tendensene i mitt arbeidsliv – da jeg var programleder for TV3 i et par år. Vi lagde en merkelig serie som het Småbruket. Du kan prøve å se for deg at «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» var en person, som havner på nachspiel og tyller i seg kokain – der har du programmet, sånn cirka. Det beste som kom ut av tilværelsen, var denne låta.
Etter to album med Ravi & DJ Løv, bestemte jeg meg for å lage et album helt på egenhånd. Såvidt jeg husker, så satt jeg i kjellerstudioet i krysset Parkveien og Uranienborgveien fra sju til sju, omtrent hver dag i et halvt år. Som gjestevokalister fikk jeg med meg Lars Lillo, Håvard Gryting, Laila Samuelsen, jazzlegenden Karin Krog og søstera mi, Marianne.
Å innlede et samarbeid med Lars Lillo-Stenberg opplevde jeg som en ganske artig og snodig prosess. Han er jo frontfiguren for Norges største band, rett og slett, og jeg var ikke sikker på om han ville bli med på et samarbeid. Etter et par fysiske møter og noen flere telefonsamtaler var jeg fortsatt ikke sikker. Til slutt forsto jeg at de ganske lange, snirklete formuleringene hans i realiteten var et «ja».
Ås To i Oslo er et av flere eksempler på en Ravi-låt som ikke bare modulerer (det er jo ganske vanlig) men som går tilbake til originaltonearten. Jeg kunne ikke spille gitar, men den Hawaii-aktige introen har jeg spilt inn sjæl, én og én tone med flaskehals på en halvakustisk, rød skjønnhet av merket Epiphone.
Jeg fant frem denne tretten år seinere. Jeg kunne ærlig talt ikke huske mitt bidrag, som var på femtesporet – «Quater Inca Of Sand». Det virker som om jeg har fått noen vokalspor og gitarspor av Filip Ring, og klippet det sammen til en slags dubremix. Jeg kjenner igjen klassiske effekter og tricks fra programmet Logic Pro, som jeg jobbet mye i på den tida.